Ivar er født og oppvokst på et lite småbruk på Skårheim. Med
6 søsken og heller trange kår, ble kanskje ikke ungdomstiden hans slik de litt
yngre av oss husker sin.
Allerede 14 år gammel, måtte gutten ut i arbeid. Drømmen var
å komme seg til sjøs, så etter et halvt år i jobb, begynte han på Sjøguttskole.
Men faren hans ville ikke at han skulle reise til sjøs, så drømmen om
sjømannslivet ble det ikke noe av.
Vinteren 1951 var det vanskelig med jobb på Skårheim, så 15
år gammel satte Ivar nesen mot Måløy, som var fiskerihovedstaden i Nordfjord.
Der fikk han først jobb med å spikre sidekasser. Etter hvert ble han spurt om
han var interessert i å skinne Hå. Dette var en vanskelig jobb som krevde en
egen teknikk, men det var penger å hente på dette.
Fra den vinteren på Måløy fortalte også Ivar om den dagen en
stor lastebåt kom inn til havnen for å losse iset sild.
- Vi jobbet 32 timer i strekk for å losse denne båten. Hver
fjerde time fikk vi en pause – og i hver pause fikk vi servert fiskekaker i
brun saus. Slik holdt vi det gående. Jeg tjente bra på denne jobben, selv om vi
ikke fikk overtid. Den gangen var det timelønnen x antall timene vi hadde jobbet. Så enkelt
var det.
Etter noen uker i Måløy kom Ivar ut en morgen, og da var
havna tom. Silda hadde fortsatt reisen nordover, og båtene hadde fulgt etter.
Neste vinter, da Ivar akkurat hadde fylt 16 år, var han
tilbake i Måløy. Denne vinteren ble han med i en lossegjeng.
- Det var et krav at lederen av lossegjengen var over 18 år
og at de andre som var med i gjengen hadde fylt 16. Jeg var akkurat gammel nok.
Det var lederen sin oppgave å oppsøke båtene når de kom inn og spørre om vi
fikk losse. Det var om å gjøre å være først ute. Vi brukte håv for å losse
silda som var i lasterommet. Det var et knallhardt liv. Båter som hadde silda
på dekk, derimot, var flott. Vi slapp ned i rommet og vi stod stødig og godt.
Betalingen var pr losset hektoliter, og jeg tjente like mye på sildelossingen
disse ukene som jeg gjorde på ½ år ellers. Pengene satte jeg på
postsparebank-bok. Jeg ville spare til jeg skulle begynne på skole, fortalte
han.
Sildefisket tok av i 1948 og varte i 10 år. Så var det
slutt. Ivar sa seg imidlertid ferdig med lossejobber i 1953 og reiste hjem
igjen og fikk jobb med naboen. Det skulle bygges en kraftlinje fra et kraftverk
ved fjorden, og Ivars nabo hadde fått ansvaret for å transportere sand, sement,
armeringsjern, materiale til forskaling, og annet som trengtes for å bygge
mastene.
- Utfordringene med denne transporten ble forholdsvis store
når vi kom opp i fjellene. Det var mildt sagt ulendt terreng og vi måtte etter hvert
bygge taubane for å få fraktet frem det som trengtes. Vi holdt det gående og
etter hvert hadde jeg tjent nok penger til at jeg kunne begynne på Nordfjordeid
ungdomsskole. Skolegangen var jo ikke gratis på bygda den gangen.
Realskolen var heller ikke gratis, men Ivar fikk det til.
Penger måtte tjenes, så gymnaset tok han som privatist. Lærerskolen ble også
fullført og Ivar endte etter hvert opp som rektor ved Vigra ungdomsskole, der
han var i 6 år. Han var også rektor ved Valderøy ungdomsskole i 25 år.
Tusen takk for en flott kveld og en spennende historie, Ivar. Må si vi er imponerte over kruttet som var i unggutten som ville utdanne seg og gjorde en slik innsats for å tjene pengene som trengtes!
8. oktober 2020
På møtet den 8. oktober to av våre medlemmer, Fred og Kårstein, oss med på ferie til favorittlandet sitt, Thailand. Du store, så herlig de har hatt det der.
1. oktober 2020
De lokale rotaryklubbene gikk sammen og sørget i dag for at kr 400.000 ble overlevert til Folkeaksjonen for PET-skanner til Ålesund sykehus. Klubbene ga kr 200.000 og Sparebank 1 SMN doblet innsatsen.
29. september 2020
Den 28. september hadde Distriktsguvernør Roald Fiksdal fellesmøtet med de seks klubbene på Nordre Sunnmøre. Med dette har distriktsguvernøren for 2020-21 allerede besøkt 24 av de 50 klubbene i distriktet.
24. september 2020
- Å få være med på «Forandringsreise – Kystpilgrimsleia gjennom Møre og Romsdal og Trøndelag», som Pilgrimsleden arrangerte i slutten av august, var en stor opplevelse. Dette er en tur jeg vil anbefale alle å ta!
18. september 2020
I flere år arbeidet en nemnd med å samle inn penger til glassmaleri til Johanneskapellet, som er bårekapellet i Giske kommune. Vår lokale kunstner, Leon Roald, har høstet mange lovord over kunstverket som stod ferdig i mars 2018.
10. september 2020
I slutten av august var president Gunnar lærling ved Myken destilleri. Dette var, etter det vi forstår, både en lærerik, smakfull og artig opplevelse.
3. september 2020
Torsdag den 3. september stod klubbmøter og program for året på dagsorden i Giske Rotaryklubb. Stort engasjement og vilje til å bidra gjorde dette til et svært hyggelig klubbmøte.
27. august 2020
Skikkelig spennende var det å høre på to av våre flotte kvinnelige medlemmer på klubbmøtet i kveld. Begge satser på nye utfordringer – den ene begynner i ny jobb, den andre satser på videreutdanning.
20. august 2020
På klubbens møte den 20. august ble rotaryårets komiteer presenterte. Vi fikk også en kort presentasjon av Jennifer E. Jones, som blir Roarys nye verdenspresident når hun går inn i vervet i 2022-23.
14. august 2020
President i Giske Rotaryklubb, Gunnar Kvalsund, inviterte medlemmene hjem til seg da det første møtet i Rotaryåret 2020-21 ble arrangert den 13. august.